Jeg har vært ute å fisket, det er jaggu meg en stund siden sist. Det går mest i fotografering og bilderedigering omdagen, det er ganske så moro det også skal sies. Men i går kveld bestemte jeg meg for å stå opp tidlig i dag. Været var bra, perfekt vinddrag og ikke minst passet det særdeles bra med tidevannet som skulle snu. Var ute ved sjøen litt før klokken 6, var lite aktivitet og jeg merket rett og slett ingen ting. Etter en stund flyttet jeg meg ditt jeg perset sist gang, vi må faktisk tilbake til året 2007 da jeg fikk en sjøørret på 3.6 kg. Skal sies, jeg fikk ett beist av ett brunt slips året etter på 75cm, men noen vekt har jeg ikke på den.
Rett etter klokken 7 smalt det til, og jeg merket med engang at dette var en real bamse. Og etter noen minutters kamp var kjempen i hoven. Som dere ser på bilde, vekten stoppet på ca 4.9 kg. Fisken tok på en Rosa CDC reke, som du finner på siden her om du leiter litt.
Jeg har jo ikke vært så flink til å skrive utfyllende fiskerapporter. Det er igrunn særdeles mange årsiden jeg gjorde sist. Og som veldig mange vet så er det begrensa hvor mye man kan skrive om en 4 timers fisketur. Derfor har jeg besluttet å bruke min Twitterkonto til noe fornuftig. Små kjekke saker om fluefiske og stort sett oppdaterte fiskerapporter. Kommer til å brukes mye i sommer da jeg stort sett befinner meg steder uten fast nettdekning. En liten kommentar eller tre løpet av dagen med info om klekkinger, fangst og vannforhold. Kan være dere brått får vite hvor jeg befinner meg også. 
Dette er vel egentlig en helt vanlig nymfe, ikke noe ekstraordinært overhode. Og jeg skal inrømme, det er ikke ofte jeg fisker med de. Men det hender sjøørreten beiter mye på småtjafs som holder til inne i fjæresteinene. Denne imiterer tanglopper, småfisk, og generelt småtteri som fisken vil spise. 
Dette er en flue som er en blanding av Grå Frede og Polar Magnus. Jeg bandt denne første gang i 2006/2007 når jeg flyttet tilbake til sjøen etter flere år i de svenske dype skoger. Det har vist seg være en særdeles god flue for sjøørret. Største fordelen med flua er at den rett og slett er veldig enkel å binde, og flua er veldig holdbar. Jo mer rufsete den blir jo bedre fisker den. 
Runar Kabbe er vel norges mest kjente saltvannsfluefisker, han har gitt ut ett par filmer og er stort sett å treffe hos Nordisk Fiskeutstyr der han selger bindeutstyr og fluestenger. Mulig det finnes andre og tidligere varianter av denne flua, men jeg testet den iallfall etter å ha sett hans fluer. Måten jeg binder den på er noe anderledes enn slik Runar gjør det, føler min er iallfall raskere å binde. 
På 80-tallet kom amerikaneren Dan Byford opp med dette mønsteret. Dette er ett mønster som har blitt kjent over hele verden, og det er ikke uten grunn. Det er mange store fisker som har blitt fanget med denne imitasjonen, både i saltvann og ferskvann. Det er rett og slett en genial imitasjon på småfisk. 
