Nå har jeg lest og lest og prøvd å finne en god grunn til å bruke 1220 millioner kroner på klimakvoter. Og skal jeg være helt ærlig så finner jeg egentlig ingen grunn. Norge har fått lov til å sleppe ut ett vist antall tonn med klimagasser, overskrider vi dette må vi kjøpe oss lov.  Så omskrevet blir det vel noe alla dette:

Tenk om vi i Norge hadde fått lov å kjøre 10 mil hver dag med bil, men vi kunne kjøpe opp kvoten fra andre. Så om jeg skulle kjøre 20 mil en dag så kunne jeg kjøpe naboens kvote om naboen lot bilen stå den dagen. Det er vel og bra OM naboen skulle kjørt den dagen, for da hadde man spart miljøet for utslipp fra naboens bil. Men om naboen ikke skulle kjørt den dagen da hadde man spart miljøet mer om jeg ikke fikk kjørt mer enn 10 mil.

Dette høres fryktelig galt ut, men etter hva jeg kan forstå er det faktisk slik det fungerer, ville det ikke da vært bedre å brukt de millionene regjeringen skal bruke på klimakvoter til å faktisk senke CO2 utslippene?

Og hvor mye koster administrasjon, kjøp og salg av klimakvoter? Ser for meg at de 140 kronene det koster å kjøpe 1 stk klimakvote går mesteparten bort til administrasjon, og vi da sitter igjen med noen få kroner. Og prisen på en klimakvote varierer etter tilbud og etterspørsel, så er kvotene billig fordi det er generelt lite utslipp en periode så vil jeg faktisk tro av overskuddet blir vesentlig mindre.

Blir klimakvotene kjøpt fra land som slepper ut mindre utslipp enn det kyotoavtalen sier har det ingen som helst miljøgevinst og kjøpe en slik kvote. Da hadde det vært bedre å brukt pengene på å investere i renere teknologi. Og det skjer ikke, ved dette statsbudsjettet har man ikke satt av penger til CO2 rensing på Kårstø, ikke utvikling av vindkraft eller andre energikilder.

For all del, det finnes ett par ok ting i dagens statsbudsjett, men det var disse “godsamvittighetskvotene” jeg skulle skrive om.