Flytande Nymf

Dette er ett mønster som man finner i den geniale boken «Flugbinding på mitt sätt» av Lennart Bergqvist. Enkel og grei å binde, og den fisker særdeles godt.

Mønster:
Krok: ønsket str
Hale: fasan, hanehackel (ønsket farge)
Kropp: Flyrite ønsket farge
Vingesekk: Polygarn (kan godt bruke foam feks istedet)
Hackel: Hanehackel (klippes over og under)

Jeg har som regel en oliven og en brun variant. I krok 12 – 16. Da føler jeg at jeg er godt nok dekket for de fleste døgnfluearter i Norge.

CDC-loop klekker

Ett mønster jeg bruker ganske så mye, syns det fungerer veldig godt og jeg har sansen for cdc. Det gir ett fint liv i flua som kanskje kan være avgjørende om fisken tar eller ikke. Disse har jeg også i samme fargevarianter som den over.

Mønster:
Krok: TMC 2488 (bøyd krok) eller TMC 100 (rett krok)
Hale: Coq de León eller antron
Kropp: Biot fra kalkun
Vingesekk: CDC
Torax: SLF dubbing

Syns både rett og bøyd krok fungerer ganske bra, ikke si jeg har merket den store forskjellen i krokning eller antall fisk. Bind på det du syns selv fungerer bra

CDC-paraloop klekker

Paraloop er egentlig veldig bortkasta tid syns jeg, men jeg fikk tak i en slik galge ved ett bruktkjøp og da må man jo bruke den. Om det fungerer bedre enn cdc i loop feks tror jeg ingen ting på. Men selve kroppen ligger ofte litt dypere i vannfilmen enn de gjør med loop. Ikke godt å si hva som fungerer best

Mønster:
Krok: TMC 100 eller TMC 2488
Hale: Coq de León eller antron
Kropp: Biot fra kalkun
Vingesekk: CDC spunnet i løkke og så på paraloopvis
Torax: SLF dubbing blandet med ice dubbing

Diverse

Alle mønstre kan man variere med materialer, man kan bruke dubbing istedet for biot, litt flash i flua skader overhode ikke. Har flere Flytande Nymf fluer med flashribbing eller litt flash iblandet dubbingen. For vulgata og danica har jeg litt andre farger, men tenkte jeg skulle lage en egen artikkel med mønster for danica/vulgata etterhvert. Da tar jeg med alle stadier av insektet i samme artikkel.

Skitt fiske

Verden går fremover og det gjør vi fluefiskere også, det er nok noen som fortsatt bruker gamle klassiske fluer til sitt fiske. Da går det nok mye i Verre enn Minken, Olsen og slike kjente norske mønstre og ikke minst engelske klassikere.  Men jeg satt en dag i våres og bladde i Flugbindarboken fra 1989, og der var det en rekke norske mønster jeg ikke kjente til fra før. Og jeg satt meg ned og bandt 6 stk av disse og disse skal jeg presentere her med mønster, litt historie og mine egne tanker om flua.

Osloflua

Flua skal vist være veldig bra i Oslotraktene, så dere fluefiskere i Oslomarka burde muligens hatt ett par slike i flueboksen.  Den er bundet for å imitere de grønne larvene som ofte finns i løvtrær og faller ned på vannet.

Mønster:
Krok: 12 eller 14
Hale: Fibre fra gullfasans kragefjær
Kropp: Eplegrønn floss
Hackel: Honningfargede hanenakke. (Her har jeg brukt oliven)

Dette er nok helt klart ei flue som sikkert fungerer, men selv bruker jeg andre larveimitasjoner. Disse kommer jeg tilbake til ved en seinere anledning når jeg skal skrive om landinsekter.  Det som fremstår som en stor fordel med denne flua kontra larveimitasjonen jeg bruker er synligheten.

Bergulven

Angående denne flua står det ingen ting i min bok, derfor har jeg særdeles lite info om den. Men jeg ser for meg at denne flua skal imitere mygg i hovedsak. Den er veldig enkel å binde og av materialer brukes bare grizzly hanenakke og sadel

Mønster:
Hale: Fibre fra Grizzly hanenakke
Kropp: Grizzly sadelfjær snurres tett over hele kroppen, Så formklippes fibrene med tapering som vist på bilde. Fremme skal fibrene klippes noe lenger enn på kroppen.
Hackel: Grizzly hanenakke surres mellom de lengste fibrene.

Jeg veit ikke hva denne flua gjør som ikke helt vanlig palmermygg gjør, det står noe om måten man binder inn fibrene på gjør at flua får bedre stabilitet.

Femundsreguleringa

Denne flua blei bundet av Erling Sand i 1968 da striden om regulering av Femunden herjet som verst. Ett par eksemplarer blei gitt til Ragnar Vik som ga flua navnet femundsreguleringa.  Han hadde vist fisket godt med denne flua i Galtstrømmen.

Mønster:
Hale: Gullfasan tippet
Kropp: Oransje nylonline (oransje floss har jeg brukt)
Kroppshackel: Svart palmerhackel og brun fronthackel

Dette er nok ei flue som fisker godt etter harren stort sett overalt, og at jeg har en liten bindeteknisk feil her får så være Bildet spriker nok en god del fra bildet i boka, tror mye av det skyldes at dagens hackel er stivere enn det man hadde tilgjengelig i gamle dager.

Negern

Det står veldig lite om selve flua, men navnet er vel pr dags dato ikke politisk korrekt. Om det føles bedre kan vi jo kalle den sydhavsflua. Men den diskusjonen for i grunn andre sa seg av.

Mønster:
Hale: Svart hanenakkefibre
Kropp: Flat sølvtinsel
Kroppshackel: Brun hanenakke.
Fronthackel: Svart hanenakke

Dette er nok en flue som fungerer godt i mange forskjellig størrelser, ser for meg denne som ei god flue for å imitere mygg og mørke døgnfluer. Denne tror jeg helt klart hadde fungert bra.

Pensjonisten

Følge teksten i boka skal man aldri reise ut på fisketur uten en flue med blå kropp, det fungerer vist glimrende uansett vær. Det kan det godt være noe i, jeg har vel aldri fisket med ei ørretflue med blå kropp i hele mitt liv. Badger fjærene skal også være noe som gjør denne fluen ekstra bra, det er det markerte sentrum som skal imitere fremkroppen til insektene på en bra måte.

Mønster:
Hale: Gullfasan tippet
Kropp: Blå plast (Brukte blå floss jeg)
Hackel: Badger hanenakke

Her må jeg beklage veldig dårlig kvalitet av Badgerfjærene jeg hadde, men tror nok flua kan fungere greit, mulig jeg har ett par fluer med blå kropp til neste sommer.

Solbruden

Dette er en døgnflueimitasjon og det står i grunn veldig lite om selve mønsteret, bare hvor godt organza imiterer døgnfluevinger.

Mønster:
Hale: Grizzly hanenakke
Kropp: Rustbrun polydubbing (brukte flyrite #28)
Ribb: Sitrongul silke
Hackel: Grizzly hanenakke
Vinge: Ufarget Organza

Dette er helt klart ei flue som skal imitere døgnfluer, om mønsteret her er bedre enn noe annet er ikke godt å si. Det er jo ganske artig å se hvor mange måter det går an å binde en døgnflueimitasjon på, dette vil jeg komme tilbake til ved en annen anledning.